Terje

Har ikke skrevet på en stund, for jeg har ikke visst hva jeg skal skrive, eller det jeg burde skrive om har vært for vondt å snakke om... Men nå er det noen dager siden, så føler at jeg kan klare det nå...

Terje, kjære lille Terje døde! Bare 36 år gammel! Dro hjem fra jobb, for han hadde så vondt i hodet, og begynte å miste hørselen... Så han dro hjem å la seg, vekka ikke kjæresten sin, for han ville ikke forstyrre ho, han bare la seg til å sove... Og våkna aldri mer...

Siste uka har gått med på å grine, i bøtter og spann, minnestunder, begravelse, benektelse, erkjennelse, sinne, skyldfølelse og savn...
Og jeg føler så veldig for samboeren hans, hun er gravid med deres 2 barn, har termin 4 februar... Tenk å måtte oppleve noe sånt, når man er på sitt mest sårbare... Klarer ikke, orker ikke en gang å prøve å sette meg ordentlig inn i hvordan ho må ha det, det må være helt grusomt...

Og jeg er så sint, han var sanitær i hæren, han hadde alle førstehjelpskurs, han var ambulansepersonell, og han BURDE visst, at når man får så kraftig hodepine, etterfulgt av at du begynner å miste hørselen, så er det fare på ferde. Ikke dra hjem å legg deg da din dust, dra på legevakta! Faen assa!

Og jeg angrer så sinnsykt på at jeg ikke kom, da du tidligere på kvelden sendte meg meld og spurte om jeg ikke ville komme en tur, hadde så lyst til å se meg og prate med meg bare... Og jeg svarte at jeg ikke orka, ser deg en annen dag... Fuck det, hvem annen dag? Hvem annen dag skal jeg få sett deg på nå, bortsett fra bildet på sangheftet fra begravelsen din??
Tror jeg kommer til å angre på det resten av livet... Jeg er utdanna ambulansepersonell selv, og jeg VET at hadde jeg vært der, og han hadde forklart hva som plaga han, så hadde jeg tvinga han på legevakta... Da kunne alt vært anderledes, du kunne levd sammen med din kjære, sett dattera di bli født, gifta deg, og levd happily ever after...
De sier at det er en mening med alt, så hvis noen en dag finner ut meninga med detta, please let me know! Skal like å høre den fornuftige forklaringen på hvorfor en person som Terje skulle bli borte...

Men, du gjorde hvertfall masse positivt, du hjalp utrolig mange mennesker i løpet av livet ditt, og en som deg blir aldri helt borte, du lever videre i barna dine, i minnene våre...
Og jeg forventer at du står i døra å tar imot meg den dagen det er min tur til å dra...

Glad i deg!! <3 <3